Amathea 20 år i år!
Vi markerte denne 19. april og inviterte til jubileumsfagdagen «Fremtidens abortoppfølging» på OsloMet. Det var hele 19 sykehus, 38 kommuner, 15 organisasjoner og mange privatpersoner med engasjement innen SRHR feltet som deltok.
Med 20 års kunnskap, erfaring og engasjement stilte vi de viktigste spørsmålene; Hvem skal tilby tjenestene? Hvordan samarbeider vi for å sikre kvinner rettigheter og et bedre tilbud enn vi har i dag? Og hva skal til for at kvinner skal få god og riktig oppfølging i hele landet?
«I fremtiden må vi ha flere samarbeid, ikke færre. Vi må ha bedre tilgjengelighet, ikke mindre. Vi må unngå at ansvaret for oppfølging alene plasseres der kapasiteten i dag allerede er sprengt» Andrea Skaarer Kreutz, daglig leder i Amathea
Cecilie Myrseth (Ap)
Cecilie Myrseth (Ap) nestleder for Helse- og omsorgskomiteen åpnet fagdagen.
«Kvinnehelse har vært og er underprioritert. Kvinner har dårligere helsetilbud enn menn i Norge. Kvinnehelse har for lav status i forskning, i tjeneste og finansiering. Det handler om en manglende samordning mellom ulike nivåer og manglende tverrfaglighet. Det er kunnskap som ikke når frem og det får konsekvenser for behandling»
Amatheas erfaring gjennom 20 år
Vivi og Benedicte fra Amathea hadde innlegg om hvordan veiledere i Amathea jobber, med spesielt fokus på kvinner som står i et valget om å avslutte eller fullføre et svangerskap. Og de delte noe av det vi erfarer har forandret seg i løpet av de siste 20 årene.
Amathea står ikke alene med oppfølgingen av kvinner og par etter abort. Vi står sammen med fastleger, sykehus og kommunehelsetjenester for å sikre en god og trygg oppfølging for alle kvinner, menn og par der de er, når de trenger det.
I Norge har vi de siste 20 årene gått fra at alle aborter var kirurgiske til at det i dag er ca 95% av abortene som gjennomføres medisinsk. Amathea erfarer at dette har endret kvinners opplevelse. Medisinsk abort gir en annen visuell og smertemessig opplevelse enn kirurgisk abort. Vi erfarer at dette også har påvirket behovene for oppfølging i etterkant ved at bearbeidingen i kan kreve noe mer tid og har andre sider ved seg enn før.
For 20 år siden var de fleste som tok kontakt med Amathea i alderen 16-25 år. I dag er de i alderen 25-34 år. Denne utviklingen kan mulig ses i sammenheng med satsing på helsestasjon for ungdom og rekvisisjonsrett for jordmor og helsesykepleiere.
I 20 år har våre veiledere hatt samtaler med kvinner, menn og par som er gravid og usikker eller trenger oppfølging etter abort. Det har vi gjort både fysisk, via telefon, chat eller video – der de er, når de trenger.
Aborterfaringer – Har vi noe å lære?
I panelsamtalen om aborterfaringer deltok Stine Hartmann, Tuva Fellman og Silje Sætre. Stine og Tuva har tidligere vært åpen om sine abortopplevelser. Silje jobber som veileder og familieterapeut i Amathea og skrev om kvinner som vurderte abort i sin masteroppgave.
Det ble en fin samtale der historier og opplevelser ble delt ærlig og åpent. For mange av deltagerne var dette viktig og nyttig kunnskap å ta med seg videre i arbeidet fremover. Ja, vi har definitivt mye å lære av kvinnene selv!
Sykepleieassistert abort
Et av tiltakene flere sykehus i landet har startet med for å gjøre abortbehandlingen bedre er sykepleieassistert abort. Tine Sande er seksjonsleder på gynekologisk poliklinikk på Ullevål hvor de har god erfaring med nettopp dette.
Det startet med at klinikken trengte flere leger til andre funksjoner. Og det ble raskt besluttet at sykepleierne skulle ta over legene sin funksjon med å utføre ultralydundersøkelsen ved svangerskapsavbrudd for å frigjøre ressurser. Tine forteller at dette har ført til bedre oppfølging for kvinnene som kommer til Ullevål.
Fastlegeordningen i dag og i fremtiden
Ståle Sagabråten er fastlege, har sittet i kvinnehelseutvalget, sitter i abortutvalget og er styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin.
Han forteller at dagens abortlov er 110 år gammel. Nå er det satt ned et abortutvalg som skal levere et forslag til en ny abortlov som skal om handle om oppfølging i etterkant av abortsøkende kvinner. De som gjennomgår en provosert abort har ingen rett til oppfølging som det er i dag.
Ståle la frem at vi må finne et bedre system for de som har opplevd en spontanabort og de som har opplevd en provosert abort. Vi må innhente mer kunnskap og finne et system som er der når de trenger det. Det må bli gratis å få oppfølging etter abort hos fastlegen og kommunikasjonen mellom sykehusene og fastlegene må bli bedre.
Abort i verden
Kristin Kjæret fra Sex og politikk snakket om abort i verden og at rettigheten på abort nødvendigvis ikke betyr at kvinnen har tilgang på abort.
Det er en menneskerett å ha tilgang på å kunne ta abort. Kvinner blir uønsket gravide og aborter utføres. Forskjellen på lovgivningen er hvilken påvirkning det har på kvinners liv og helse.
Kristin presenterte tall fra WHO som viser at i land hvor det ikke er lov å utføre en abort er det høy dødelighet blant abortsøkende kvinner. I land hvor det er rett til selvbestemt abort er dødeligheten drastisk lavere.
Abort oppfølging i verden
Helt til slutt fikk vi et innblikk i abortoppfølgingen i Sverige, Danmark, New Zealand og Australia. Early medical abortions, telemedisin, digital bestilling av abort og oppfølging i etterkant så vel som grensene for selvbestemt abort er annerledes enn i Norge. Det er en etablert organisering NZ, Australia og Danmark mellom sykehus, kommunehelsetjeneste og ideelle organisasjoner som sikrer kvinner tilgang på oppfølging før og etter abort.
Vi takker alle som deltok på fagdagen vår og håper å se dere alle igjen til neste års fagdag!
Jubileumshilsen
