Hvilken prevensjon passer for meg?

Hvilken prevensjon passer for meg?

Å velge riktig prevensjonsmetode kan være en viktig beslutning for mange. Det finnes en rekke faktorer som kan være fornuftig å vurdere før du velger prevensjon, som helse, livsstil, personlige preferanser og eventuelt fremtidige familieplaner.

Hos Amathea får du gratis prevensjonsveiledning og kan få hjelp av helsesykepleier eller jordmor til å finne riktig prevensjonsmiddel. Vi svarer på dine spørsmål og er en gratis helsetjeneste for alle.

Faktorer å vurdere:

Helse og medisinske forhold:
• Helsehistorie: Har du noen medisinske tilstander eller bekymringer som kan påvirke valget av prevensjon? For eksempel kan kvinner som røyker eller har høyt blodtrykk bli frarådet å bruke østrogenbaserte metoder som p-piller.
• Bivirkninger: Forskjellige metoder kan ha ulike bivirkninger. Det er viktig å diskutere disse med en lege eller helsepersonell.

Beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)
• Kondomer: Den eneste metoden som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Hvis du ikke er i et monogamt forhold eller har flere partnere, er kondom ofte et viktig tillegg til andre prevensjonsmetoder.

Eventuell langsiktig familieplanlegging
• Ønske om barn i fremtiden: Hvis du planlegger å få barn snart, kan korttidsmetoder som p-piller eller kondom være passende. For de som ikke ønsker flere barn, kan permanente metoder som sterilisering vurderes.
• Langtidsbeskyttelse: Hvis du ikke ønsker å tenke på prevensjon daglig eller ukentlig, kan langtidsvirkende metoder som spiraler eller p-stav være praktiske valg.

Praktisk gjennomførbarhet
• Daglig rutine: Er du komfortabel med å ta en daglig pille, eller foretrekker du noe som krever mindre vedlikehold?
• Diskret bruk: Noen foretrekker prevensjonsmetoder som ikke er synlige eller merkbare.

Personlige preferanser
• Hormonelle vs. ikke-hormonelle: Noen foretrekker å unngå hormonelle metoder og velger alternativer som kobberspiral eller barrieremetoder.
• Etiske eller religiøse overbevisninger: Dette kan påvirke valget av prevensjonsmetode for noen.

Oversikt over prevensjonsmetoder

I dag finnes det mange prevensjonsmuligheter. Her er noen ulike prevensjonsmidler:

Kondom
• Mannlig kondom: Et barrieremiddel laget av latex eller polyuretan, som hindrer sæd i å nå livmorhalsen.
• Kvinnelig kondom: Et indre kondom som settes inn i skjeden før samleie.

Spiraler
• Kobberspiral: En ikke-hormonell spiral som frigjør kobber, som er giftig for sædceller.
• Hormonspiral: Frigjør hormonet gestagen, som gjør slimet i livmorhalsen tykkere og hindrer eggløsning hos noen kvinner.

Hormonelle metoder
• P-piller: Daglige piller som inneholder hormoner (østrogen og gestagen) for å hindre eggløsning.
• Minipiller: P-piller som kun inneholder gestagen og skal tas daglig.
• P-plaster: Et plaster som frigjør hormoner gjennom huden og skiftes ut ukentlig.
• P-ring (Vaginalring): En fleksibel ring som settes inn i skjeden og avgir hormoner i tre uker.
• P-sprøyte: En injeksjon av hormoner som gis hver tredje måned.
• P-stav (Implantat): Et lite, fleksibelt rør som settes inn under huden og frigjør hormoner over lang tid (vanligvis tre år).

Nødprevensjon
• Angrepille (Nødprevensjonspille): En pille som tas etter ubeskyttet samleie for å forhindre graviditet.
• Kobberspiral: Kan også brukes som nødprevensjon hvis den settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie.

Sterilisering
• Mannlig sterilisering, også kalt vasektomi: En permanent løsning som innebærer kirurgi. 
• Kvinnelig sterilisering, også kalt sterilisering av egglederne: En permanent løsning som innebærer kirurgi. 

Andre metoder
• Naturlig syklus: Metoder som baserer seg på å unngå samleie på dager hvor kvinnen er fruktbar, ved å overvåke kroppens naturlige sykluser (temperatur, cervikalslim eller lignende).
• Avbrutt samleie: Mannen trekker seg ut før utløsning, også kalt «hoppe av i svingen».

Barrieremetoder
• Sæddrepende middel (Spermicid): Kjemikalier som dreper sædceller, ofte brukt sammen med andre barrieremetoder.
• Pessar (Diaphragm): En barriere som settes inn i skjeden for å dekke livmorhalsen og brukes sammen med sæddrepende middel.

Det finnes også nye metoder under utvikling, både hormonelle og ikke-hormonelle, som gir flere valgmuligheter for prevensjon i fremtiden. Valget av prevensjonsmetode kan avhenge av individuelle preferanser, helsetilstand, og hvorvidt man ønsker en midlertidig eller permanent løsning. 

Det er alltid lurt å rådføre seg med helsepersonell for å finne den metoden som passer best for ens behov og livssituasjon. Type prevensjon velges av den enkelte etter å ha fått informasjon om riktig bruk, mulige bivirkninger og eventuelle risikoer knyttet til hver metode.

Hvordan velge prevensjon?

Det beste er å diskutere alternativer med helsepersonell som kan gi råd basert på dine behov og medisinske historie. Her er noen spørsmål du kan stille deg selv:

  • Hvilken prevensjonsmetode vil passe best til min livsstil?
  • Hvor viktig er beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer for meg?
  • Har jeg planer om å få barn i fremtiden?
  • Hvordan påvirker kostnader og tilgjengelighet valget mitt?

Å ta en informert beslutning om prevensjon er en viktig del av å ta kontroll over din seksuelle og reproduktive helse. Vær ikke redd for å stille spørsmål og be om den informasjonen du trenger for å gjøre det rette valget for deg.

Trenger du noen å snakke med?
Hos Amathea møter du helsepersonell med god kompetanse i prevensjon, inkludert innsetting og uttak av prevensjonsmidler. Vi er en nøytral helsetjeneste, har taushetsplikt og hjelper deg i din situasjon. Du kan komme alene, sammen med partneren din eller den du er gravid med.

Alle våre tjenester er gratis. Vi tilbyr samtaler på norsk og engelsk, og for andre språk bestiller vi tolk. En samtale varer omtrent en time, og du kan møte oss på video, telefon eller på ett av våre kontorer. Hvor mange samtaler du trenger, er opp til deg.