Faktorer å vurdere:

Helse og medisinske forhold:
• Helsehistorie: Har du noen medisinske tilstander eller bekymringer som kan påvirke valget av prevensjon? For eksempel kan kvinner som røyker eller har høyt blodtrykk bli frarådet å bruke østrogenbaserte metoder som p-piller.
• Bivirkninger: Forskjellige metoder kan ha ulike bivirkninger. Det er viktig å diskutere disse med en lege eller helsepersonell.

Beskyttelse mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI)
• Kondomer: Den eneste metoden som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Hvis du ikke er i et monogamt forhold eller har flere partnere, er kondom ofte et viktig tillegg til andre prevensjonsmetoder.

Eventuell langsiktig familieplanlegging
• Ønske om barn i fremtiden: Hvis du planlegger å få barn snart, kan korttidsmetoder som p-piller eller kondom være passende. For de som ikke ønsker flere barn, kan permanente metoder som sterilisering vurderes.
• Langtidsbeskyttelse: Hvis du ikke ønsker å tenke på prevensjon daglig eller ukentlig, kan langtidsvirkende metoder som spiraler eller p-stav være praktiske valg.

Praktisk gjennomførbarhet
• Daglig rutine: Er du komfortabel med å ta en daglig pille, eller foretrekker du noe som krever mindre vedlikehold?
• Diskret bruk: Noen foretrekker prevensjonsmetoder som ikke er synlige eller merkbare.

Personlige preferanser
• Hormonelle vs. ikke-hormonelle: Noen foretrekker å unngå hormonelle metoder og velger alternativer som kobberspiral eller barrieremetoder.
• Etiske eller religiøse overbevisninger: Dette kan påvirke valget av prevensjonsmetode for noen.

Oversikt over prevensjonsmetoder

I dag finnes det mange prevensjonsmuligheter. Her er noen ulike prevensjonsmidler:

Kondom
• Mannlig kondom: Et barrieremiddel laget av latex eller polyuretan, som hindrer sæd i å nå livmorhalsen.
• Kvinnelig kondom: Et indre kondom som settes inn i skjeden før samleie.

Spiraler
• Kobberspiral: En ikke-hormonell spiral som frigjør kobber, som er giftig for sædceller.
• Hormonspiral: Frigjør hormonet gestagen, som gjør slimet i livmorhalsen tykkere og hindrer eggløsning hos noen kvinner.

Hormonelle metoder
• P-piller: Daglige piller som inneholder hormoner (østrogen og gestagen) for å hindre eggløsning.
• Minipiller: P-piller som kun inneholder gestagen og skal tas daglig.
• P-plaster: Et plaster som frigjør hormoner gjennom huden og skiftes ut ukentlig.
• P-ring (Vaginalring): En fleksibel ring som settes inn i skjeden og avgir hormoner i tre uker.
• P-sprøyte: En injeksjon av hormoner som gis hver tredje måned.
• P-stav (Implantat): Et lite, fleksibelt rør som settes inn under huden og frigjør hormoner over lang tid (vanligvis tre år).

Nødprevensjon
• Angrepille (Nødprevensjonspille): En pille som tas etter ubeskyttet samleie for å forhindre graviditet.
• Kobberspiral: Kan også brukes som nødprevensjon hvis den settes inn innen fem dager etter ubeskyttet samleie.

Sterilisering
• Mannlig sterilisering, også kalt vasektomi: En permanent løsning som innebærer kirurgi. 
• Kvinnelig sterilisering, også kalt sterilisering av egglederne: En permanent løsning som innebærer kirurgi. 

Andre metoder
• Naturlig syklus: Metoder som baserer seg på å unngå samleie på dager hvor kvinnen er fruktbar, ved å overvåke kroppens naturlige sykluser (temperatur, cervikalslim eller lignende).
• Avbrutt samleie: Mannen trekker seg ut før utløsning, også kalt «hoppe av i svingen».

Barrieremetoder
• Sæddrepende middel (Spermicid): Kjemikalier som dreper sædceller, ofte brukt sammen med andre barrieremetoder.
• Pessar (Diaphragm): En barriere som settes inn i skjeden for å dekke livmorhalsen og brukes sammen med sæddrepende middel.

Det finnes også nye metoder under utvikling, både hormonelle og ikke-hormonelle, som gir flere valgmuligheter for prevensjon i fremtiden. Valget av prevensjonsmetode kan avhenge av individuelle preferanser, helsetilstand, og hvorvidt man ønsker en midlertidig eller permanent løsning. 

Det er alltid lurt å rådføre seg med helsepersonell for å finne den metoden som passer best for ens behov og livssituasjon. Type prevensjon velges av den enkelte etter å ha fått informasjon om riktig bruk, mulige bivirkninger og eventuelle risikoer knyttet til hver metode.

Hvordan velge prevensjon?

Det beste er å diskutere alternativer med helsepersonell som kan gi råd basert på dine behov og medisinske historie. Her er noen spørsmål du kan stille deg selv:

• Hvilken prevensjonsmetode vil passe best til min livsstil?
• Hvor viktig er beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer for meg?
• Har jeg planer om å få barn i fremtiden?
• Hvordan påvirker kostnader og tilgjengelighet valget mitt?

Å ta en informert beslutning om prevensjon er en viktig del av å ta kontroll over din seksuelle og reproduktive helse. Vær ikke redd for å stille spørsmål og be om den informasjonen du trenger for å gjøre det rette valget for deg.